Nå skal framtidens Sande skapes

Et enstemmig kommunestyre har nå vedtatt at gjeldende kommuneplan, for årene 2007–2019, skal revideres for perioden 2011-2023.
Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter både en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel og kommuneplanen skal samordne den fysiske, økonomiske og kulturelle utviklingen i Sande.

Samfunnsdel og arealdel
Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringer, herunder miljømessige utfordringer, utfordringer knyttet til universell utforming, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunens organisasjon, for sektorene og utvalgte målgrupper.

Den overordnede visjonen kan styrkes ved å stille spørsmål som for eksempel “hvordan skal Sande se ut i...?” og “hva skal Sande-samfunnet kunne tilby sine innbyggere?”.

Kommuneplanens samfunnsdel skal også gi grunnlag for prioriteringer i arealdelen.
Arealdelen er kommunens overordnede styringsdokument innenfor areal- og transportpolitikken, og skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, og hvilke hensyn som skal ivaretas ved disponering av arealene.

En visjonær og realiserbar plan
Ved revidering av kommuneplanen stilles det krav om medvirkning fra høringsinstanser, både offentlige og private, samt fra innbyggerne i Sande.

Hvordan planen skal utarbeides og hvilke temaer som prioriteres er i stor grad opp til kommunen selv.
Rådmannen legger opp til at denne revisjonen skal være en tverrsektoriell (eventuelt tverrkommunal) og visjonær plan.
Rådmannen ønsker å få til en kommuneplan som er et overskuelig og godt politisk redskap og samtidig et klart og presist administrasjonsgrunnlag.

- Det overordnede målet ved kommuneplanrulleringen er å få til en helhetlig og realiserbar kommuneplan, opplyser rådmann Tron Bamrud.

Medvirkning fra alle
Det legges opp til en bred medvirkningsprosess i denne viktige saken, for å sikre at forslaget til planprogram blir under innflytelse av innspill og forventninger fra kommunens innbyggere og andre interessenter.

Det er blant annet planlagt flere informasjons- og arbeidsmøter med innbyggerne, både som utvalgte målgrupper og med mer generell deltakelse. Det første møte holdes allerede på kommunelokalet den 9. mars.

Rådmannen invitere hele Sandes befolkning med på den spennende prosessen
man nå starter opp.

Politisk og administrativt
Formannskapet, som det besluttende organet, skal løpende involveres, orienteres og høres i sentrale og prinsipielle spørsmål. De er også innstillende myndighet til kommunestyret.

Den administrative ledelsen blir styringsgruppe med rådmannen som leder. Styringsgruppa suppleres med plansjefen og en sekretær for gruppen (planlegger).

Styringsgruppa er ansvarlig for å drive prosessen “opp ad” mot den politiske ledelsen, men er også ansvarlig for å sikre prosessen “ned ad” i kommunens egen
organisasjon.

En arbeidsgruppe er ansvarlig for å realisere de beslutningene som styringsgruppa har truffet. Arbeidsgruppa består primært av virksomhetsledere og enkelte andre fagpersoner, i tillegg til plansjefen og sekretær for styringsgruppa.

Sentrumsplanen inn i kommuneplanen
De siste årene har det skjedd store endringer i Sande sentrum.

Etter ny dobbeltsporet jernbane er bygget er det etablerte sentrum er blitt et viktig knutepunkt når det gjelder kommunikasjon, handelssentrum og boliger. Mange nye bolig- og forretningsbygg og institusjoner er blitt oppført.

For å stedfeste og styrke Sande tettsted som et kommunesenter i forhold til Nordre Jarlsberg brygge ble det vedtatt å utarbeide en kommunedelplan for sentrum som skulle legge til rette for videre sentrumsutvikling. Arbeidet med kommunedelplanen ble igangsatt i 2008 mer er ikke gjennomført.

Arbeidet med kommunedelplanen for Sande sentrum skal derfor nå innlemmes som en viktig del i arbeidet med kommuneplanen.

Areal til næringsformål
blir en viktig del av kommuneplanen, da næringsutvikling kan være vesentlig for
å stimulere befolkningsveksten.

Men ulike typer næring har ulike behov både når det gjelder lokalisering og arealkrav og ringvirkningene av ulike typer næring vil variere.

Plasskrevende næring - foruten å beslaglegge betydelige areal - kan for eksempel medføre ulemper som økt trafikk uten å gi noen særlig virkningen på sysselsettingen og annen utvikling i kommunen, mens næring relatert til kultur og arrangementer i noen tilfeller kan ha ringvirkninger som styrker kommunens identitet.

Arealer til næringsformål er derfor et svært komplekst tema som vil bli grundig behandlet.
- Kommunen har mottatt flere private innspill med ønske om å utvikle næring på arealer som ble avsatt til andre formål ved forrige rullering av kommuneplanen, forteller rådmann Tron Bamrud.

Han er veldig klar på at kommunen, i et utviklingsperspektiv, ikke disponerer over tilstrekkelig areal til næringsformål for å imøtekomme konkrete forespørsler fra interesserte næringsutviklere.

- Behovet for nye arealer til næringsformål er derfor stort, og dette bør inngå som et hovedtema ved revisjonen, sier han.

Den nye regionale planen for etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling i Vestfold legger også sterke føringer for hvor nye næringsarealer med handel kan etableres.

Areal til boligformål
Bedre samferdselstilbud med videre utbygging av vei og jernbane i Vestfold, kan gi en positiv effekt på befolkningsutviklingen i Sande, men også skjerpe konkurransen med andre kommuner om tilflytting.

- Det er derfor ekstra viktig at Sande kommune greier å utnytte sine naturgitte kvaliteter i boligutviklingen, mener rådmannen.

Samfunnsdelens målsetting for befolkningsutviklingen figurerer med to prognoser, med eller uten full utbygging av Nordre Jarlsberg Brygge, det vil si fra 1 % til 3,5 % vekst pr. år.
- Ved full utbygging vil det stille store krav til kommunens oppfølging for å ivareta kvalitetene ved dagens lokalsamfunn, sier Bamrud som mener at kommunen bør bidra til at boligmarkedet har et bredt tilbud tilpasset mange ulike preferanser og behov.

Kommunens største eksisterende boligreserve er i dag på Nordre Jarlsberg Brygge, mens øvrige reserver på ca. 50 dekar er tilknyttet de eksisterende tettstedene.
- Målsettingen om å gjøre Sande til en attraktiv bosettingskommune, forutsetter trolig en større befolkning i de sentrumsnære områdene, mener rådmannen.
Fortetting kan være et viktig redskap i så måte.

Kommunen må vurdere hvilke av de sentrumsnære områdene som egner seg til fortetting, og boligformålet må veies mot blant annet hensynet til friområder, rekreasjon og landskap.

Kystsonen og friluftsliv
Gjeldende kommuneplan legger ikke opp til etablering av nye hytteområder, mens gjennomføring av kyststi og gang- og sykkelveinett langs riksvei 319 er igangsatt.

- De attraktive områdene langs den østre siden av Sandebukta må sikres lettere tilgjengelig for befolkningen, sier rådmannen som mener det vil være hensiktsmessig også å vurdere nye friområder langs kyststien.

Areal til offentlige formål
Behovet for nye arealer til skole eller endring av skolestrukturen kan være et tema ved kommuneplanrevisjon.

- Flere av skolene i Sande er små, målt i elevtall, noe som gir begrensninger i kompetansemiljøet og fleksibilitet i organisering. Tilrettelegging av nye boligområder innenfor skolekretsene, eller utvidelse av kretsene, vil være et grunnlag for framtidig opprettholdelse av elevunderlaget, mener rådmannen.

Kommunen har i dag full eller tilnærmet full barnehagedekning, men fortetting og andre endringer kan likevel føre til behov for nye arealer til barnehage.

- Dette gjelder særlig de sentrumsnære områdene der en større tetthet er ønskelig. De mange arbeidsplassene knyttet til sentrumsområdene tilsier at det kan være hensiktsmessig å vurdere nye areal for barnehage her, sier han.

Publisert onsdag 24. februar 2010 kl. 12:22.
Sist oppdatert onsdag 24. februar 2010 kl. 12:26.