Åpnet kulturskoleuka

Da ordfører Karl Einar Haslestad åpnet den femte kulturskoleuka for Sande kulturskole lørdag formiddag var dette en historisk begivenhet i seg selv.
Det var det også da fylkets kulturskolekonsulent Aage Norman Eilertsen besøkte åpningen som fant sted på “lilletorget” utenfor biblioteket.

Men det som var den egentlige hemmeligheten og den historiske begivenheten var at Sonja Johansen sikret seg og Sandes første drømmestipendiat pålydende
10.000 kroner.

Her kan du høre Sonja framføre "I remember" (artikkelen fortsetter under):

 

Lokalavisa tok en prat med Sonja, som også holdt en minikonsert sammen med søstrene Kersty og Heidi under åpningen av kulturskoleuka:

- Hva var det som fikk deg til å søke på Drømmestipendet og hvordan fikk du vite om denne muligheten?
- Frode, en venn fra Stavanger, fortalte om det. Det var litt det å få noen andre til å vurdere det man gjør, så man vet litt hvor man ligger i musikkverden. I tillegg er jo det en mulighet til å få den økonomiske hjelpen til å komme seg litt på beina hvis man vil realisere drømmene.

- Når begynte du med sang og gitar?
- Siden pappa satte en liten nylonstrengsgitar i hendene mine og fikk meg til å akkompagnere han i en litt rusten versjon av “Foggy mountain breakdown” som han spilte på banjo. Der var det tre grep og masse støy! Men det var først da jeg var rundt 13 år og fikk en elgitar til bursdagen min at jeg begynte å spille for meg selv. Jeg har sunget nesten hele livet mitt.

- Du har vært elev ved Sande kulturskole tidligere. På hvilke instrumenter fikk du undervisning i da?
- Jeg har spilt litt fiolin med søsteren min, samt klarinett, piano og gitar. Jeg torde ikke begynne å spille fiolin alene, så jeg fikk storesøster min til å være med. Etter et par år ble det jo slik at jeg sluttet og hun fortsatte.

- Hva har kulturskolen i Sande betydd for deg?
- Den har gitt frihet til å vise hva jeg kan og miste mye av sceneskrekken. Og studioet hvor man gjøre opptak i, er et veldig flott tilbud. Teknikk og annen kunnskap har jeg også lært i timene.

- Hva inspirerer deg til å velge ut sanger?
- Sanger som forteller om ekte mennesker og ekte følelser og historier er jo de beste. Teksten skal komme fra hjertet og man skal synge som om man skrev den selv. Særpreg i sangen er også veldig viktig for meg.

- Er det best å spille alene eller sammen med andre?
- Sammen med andre, definitivt. Spesielt hvis de er på samme nivå. Du lærer nye ting av andre som har forskjellig synsvinkel og tolkning av musikken og det er mer sosialt. Det er også best å spille sammen med søstrene mine, for da kan vi være helt ærlige med hverandre og skjønner hvordan vi vil ha det, uten å forklare det så mye.

- Ifølge kulturskolerektor Bjørn Luksengård fant du raskt fram til din egen personlige stil og ditt personlige uttrykk. Hvordan har veien fram mot din musikalske identitet vært og hva har inspirert deg til å nå dit du er nå?
- Jeg har vært innom mange sjangere før jeg fant ut hva jeg ville spille. Det startet med litt pop, soul og rock. Men bluegrass og folk har alltid ligget i bakgrunnen tror jeg. Man må liksom være innom alt og så blande det beste av de sjangerne man liker for å finne sin egen stil.
- Jeg har også vært veldig inspirert av de menneskene jeg har rundt meg og som jeg møter, som for eksempel pappa, søstrene mine og mennesker jeg møter på turer til Canada og Afrika.

- Har du prøvd andre musikalske sjangere enn de du kjenner deg hjemme i nå?
- Ja, soul, rock og pop.

- Hva er ditt råd til andre som vil bli gode på utøvere?
- Ha selvtillit, selvinnsikt og ikke vær redd for å prøve ut nye ting og eksperimentere. Få inspirasjon av andre, men finn din egen stil. Og øve da. Husk på at det ikke alltid er bare lek og moro, det må jobbes.

- Hva skal du bruke stipendpengene til?
- Utstyr som mikrofon og gitarutstyr. Jeg har også lyst til å ta opp sangtimer og kjøpe en egen gitar, men det vil jeg vente med til jeg har råd til en ordentlig god gitar.

- Hva med framtiden?
- Når man er amatør kan man holde på med musikk så lenge man vil. Så får vi se hvor langt det bærer. Men jeg er bare 17 og mange andre ting skal på plass før jeg kan si at jeg kan leve av det. Man må ha en backup-plan tror jeg. Jeg vil veldig gjerne spille inn plate med søstrene mine og leve av musikk. Men vi får se...

Publisert mandag 07. juni 2010 kl. 14:13.
Sist oppdatert mandag 07. juni 2010 kl. 14:17.