Nytt år - nye muligheter

Om vi så legger 2009 til grunn, så ser det ut til at vi kan gå løs på det nye året - som i dag bare har rukket å bli sju dager gammelt – med friskt mot her i Sande.

2009 var riktignok finanskrisens år, hvor ikke minst det private næringsliv virkelig fikk erfare hvor bratt en motbakke kan være. Mange mennesker mistet jobbene sine – også i den vanligvis så langt “tryggere” offentlige sektor.

Her i Sande var det mange som fikk merke finanskrisen på kroppen og ved utgangen av november 2009 var det 110 personer som var helt ledige, noe som tilsvarer 2,5 prosent av den samlede arbeidsstyrken. Selv om dette er en lavere ledighet enn gjennomsnittet i både Vestfold og landet for øvrig, så er det likevel en økning på godt over 70 prosent i antall helt ledige i forhold til ett år tidligere. NAV Sande har også måttet utvide sine lokaler på rådhuset kraftig, og nærmest doblet bemanningen siden NAV-ordningen ble etablert for et par år siden.

Men det var likevel mange lyspunkter. Folketallet fortsatte å øke og det var nyetableringer i næringslivet.
Midt i finanskrisen klarte man også å selge mange nok leiligheter på Nordre Jarlsberg Brygge, slik at man endelig kunne ta fatt på byggingen av Sandes “nye bydel”. 10. oktober i år blir det igjen lys i vinduene på den gamle industritomta på Selvik. Salget av de mange nye leilighetene på Wingejordet gikk også unna.

På tampen av 2009, da neste års budsjetter skulle vedtas i kommunestyrene rundt om i landet, gikk det ikke en eneste dag uten at media presenterte titler med fete typer og tok i bruk ord som krise og kutt i nærmest annenhver setning.

Rundt om i kommune-Norge var det en kamp for å få endene til å møtes, og mange måtte innse dårligere kår da de endelige vedtakene ble protokollført. Vi trenger ikke gå lenger enn til vår nabokommune i øst, hvor Fylkesmannen til slutt måtte på banen og gi politikerne en real skjennepreken.

Men her i Sande var det ganske annerledes. Under budsjettbehandlingen var det knapt nok en politiker som hevet stemmen nevneverdig. Man kunne enstemmig vedta et budsjett med nok penger til å videreføre dagens tjenestetilbud. Ja, man kunne til og med plusse på enkelte områder og attpåtil ha penger igjen på bok!

Også når det gjelder langtidsbudsjettet så var det tverrpolitisk enighet om de store linjene i årene framover mot 2013.

Hvorfor er det slik her i Sande? Hva er hemmeligheten bak “Sande-koden”?
Når rådmannen og hans nærmeste medarbeidere jevnlig møtes, så er det ingen som klager høylytt på sine respektive budsjettrammer. De har selv fått ta del i utformingen av budsjettene, de overskrider dem heller ikke, men foretar sine prioriteringer som best de kan ut fra hva de har til disposisjon.
Når ordføreren og de øvrige 24 medlemmene i kommunestyret møtes, så er det ingen som bruker penger som fulle sjømenn. De lytter stort sett til hva administrasjonen mener er det beste.

Politikerne bærer også med seg den gode kulturen det er å holde en god tone på tvers av partigrensene, selv om vi fra tid til annen undres litt over enkelte politikeres
unødige markeringsbehov.
Flere av valgløftene har vi også sett forsvinne i den politiske hverdagen.

Det er selvsagt ikke penger til alt man kunne ønske seg, men la oss gå sammen om å gjøre 2010 til et minst like Godt Nytt År som året vi nå nettopp har lagt bak oss.

Frank Reiersen
redaktør
Sande Avis